Bilferie i Tyrkia

Sett 250 kilometer som dagsmaks langs den tyrkiske Middelhavskysten, ikke 400. Veien heter D400, den følger sjøen nesten hele veien fra Fethiye i vest til grensen mot Syria i øst, og den er full av svinger, traktorer og utsikt du vil stoppe for. Fire timer på kartet blir seks i virkeligheten.

Klarer du å akseptere det, er dette en av de fineste bilturene i Europa.

Hva slags vei D400 er

D400 er en riksvei, ikke motorvei. Det betyr to felt store deler av veien, gjennomkjøring av landsbyer, fartsdumper foran hver skole og et jevnt innslag av tunge kjøretøy. Enkelte partier, særlig mellom Antalya og Alanya, er bygget ut til fire felt og går unna fort. Andre partier, som strekningen Alanya til Anamur, er en smal fjellvei i klippen over sjøen.

Standarden på selve asfalten er stort sett god. Det er ikke veien som bremser deg, det er geografien.

Etappene, med realistiske tider

Legg merke til snitthastigheten. På de svingete etappene ligger den rundt femti kilometer i timen når du regner med stopp. Planlegger du etter nittiskiltet, kommer du fram etter mørkets frembrudd.

Ikke kjør i mørket

Dette er det viktigste rådet på hele siden. Veibelysning finnes bare i og ved byene. Utenfor kommer traktorer uten lys, fotgjengere i mørke klær langs veiskulderen, hunder og av og til geiter. Fartsforskjellene mellom en lastebil i motbakke og en lokal bil i utforbakke er dramatiske.

Legg alle etapper slik at du er framme før solnedgang. Om sommeren gir det deg god margin, om høsten og våren mørkner det tidligere enn nordmenn er vant til på disse breddegradene.

Mer om lokale kjøreforhold og risikobildet står i trafikksikkerhet i Tyrkia.

Hvilken bil du bør ta

Valget av bil betyr mer på D400 enn på en motorvei i Europa:

• Automatgir. På strekningen Alanya til Anamur girer du hundrevis av ganger i timen. Automat koster mer og er verdt hver krone. Bestill tidlig, for de er få.
• Ikke for stor bil. Gamlebygatene i Kaş, Kalkan og Kaleiçi er smale, og en stasjonsvogn kan bli et problem der en kompaktbil ikke er det.
• Klimaanlegg som virker. Sjekk det før du kjører fra utleieren, ikke etter to timer i Middelhavsvarmen.
• Nok motor. Den minste motoriseringen er svak i lange stigninger med fire personer og bagasje, og forbikjøringer blir da farlige.
• Fotografer bilen ved henting. Ta bilder av alle sider, felger og frontrute før du kjører. Riper er den vanligste tvisten ved innlevering.

Regler, fart og bøter

Hovedreglene er enkle: høyrekjøring, bilbelte for alle, 50 kilometer i timen i tettbygd strøk, 90 utenfor og 120 på motorvei for personbil. Promillegrensen for personbil er 0,5, men den er null hvis du drar tilhenger.

Fartskameraene står tett, både faste og mobile, og gjennomsnittsmåling brukes på enkelte strekninger. Bøter for leiebil sendes til utleieren, som belaster kortet ditt med boten pluss et administrasjonsgebyr, ofte flere måneder senere. Detaljene i regelverket står i trafikkregler og kjøring.

Det du bør venne deg til, er kjørekulturen. Blinklys brukes sparsomt, forbikjøringer skjer med mindre margin enn hjemme, og et kort trykk på hornet betyr «jeg er her», ikke «du er en idiot». Kjør defensivt, hold avstand, og la de som har det travelt komme forbi.

Bompenger og bensin

Selve D400 er gratis. Bompenger gjelder motorveiene, altså otoyol, og de store broene ved Istanbul og over Dardanellene. Betalingen er heldigitalt gjennom HGS-systemet, og du kan ikke betale kontant i bommen.

Leiebiler har normalt HGS-brikke montert, og passeringene faktureres i etterkant, gjerne med et gebyr per passering. Avklar dette ved henting og be om å få det skriftlig. Kjører du egen bil eller en bil uten brikke, må passeringen betales i etterkant innen en frist, ellers påløper tilleggsgebyr.

Bensin er ikke billig i Tyrkia. Literprisen lå i 2026 et sted rundt halvannen euro, altså under norsk nivå, men klart over det mange forventer i et land med lave restaurantpriser. Bemannede stasjoner er regelen, og de fleste tar kort. På de mest øde strekningene, særlig mellom Alanya og Anamur, bør du ikke la tanken gå under en fjerdedel.

Hvor du bør overnatte underveis

En bilferie på D400 fungerer best med to eller tre netter per stopp, ikke én. Disse er de naturlige:

• Fethiye eller Ölüdeniz. Vestlig endepunkt, nær Dalaman lufthavn.
• Kalkan eller Kaş. De to mest sjarmerende småstedene på hele kysten. Kaş har brygger og gamleby, Kalkan har terrasser i bratt terreng.
• Çıralı og Olympos. Ligger seks kilometer ned fra hovedveien, med en lang strand, ruiner i en kløft og de brennende gassflammene i fjellet over.
• Antalya, Kaleiçi. Osmansk gamleby innenfor bymuren. Parkering er vanskelig, så velg hotell med plass.
• Side. Tempelruiner ytterst på et nes, med strender på begge sider.
• Alanya. Borgen på fjellet er verdt en dag i seg selv.
• Anamur. Halvveis mellom Alanya og Silifke, og det logiske stoppet på den lange, svingete etappen. Middelalderborgen Mamure ligger rett ved sjøen.
• Kızkalesi ved Silifke. En borg på en holme rett utenfor stranden.

Det du stopper for underveis

Halve poenget med å kjøre selv er at du kan stanse. Disse er verdt en avstikker fra hovedveien:

• Kaputaş. En smal kløft med turkis vann, mellom Kalkan og Kaş. Parkeringen ligger på veien, og du går ned en lang trapp.
• Patara. Fjorten kilometer sammenhengende sandstrand og en ruinby i klitene, ti minutter fra D400.
• Myra og Nikolaikirken i Demre. Klippegraver hugget inn i fjellsiden, og kirken der Sankt Nikolaus var biskop.
• Yanartaş over Çıralı. Naturgass som brenner ut av fjellsiden. Best etter mørkets frembrudd, men da må du overnatte i nærheten.
• Manavgat-fossen og Aspendos mellom Antalya og Side, begge få minutter fra hovedveien.
• Anamurium, en hel romersk by som ligger tom på en strandslette rett vest for Anamur.

Regn en time per stopp med parkering og gange, og to hvis det er en strand. Det er derfor 250 kilometer er nok på en dag.

Med egen bil fra Norge

Noen kjører hele veien. Det er rundt tre og et halvt tusen kilometer hver vei gjennom Europa, altså fire til fem dagers kjøring hvis du har det travelt.

Tre ting må være i orden. Grønt kort fra forsikringsselskapet må uttrykkelig dekke Tyrkia, ellers må du kjøpe forsikring på grensen. Bilen registreres på passet ditt ved innreise, og den må ut av landet igjen sammen med deg innen fristen som gjelder. Og du bør ha dokumentasjon på at du disponerer bilen dersom den ikke står i ditt navn. Reglene endres, så sjekk hos tyrkiske tollmyndigheter før avreise.

For de fleste er det likevel enklere å fly og leie. Bilen du får i Antalya har allerede HGS-brikke, tyrkiske skilt og et servicenett rundt seg.

Parkering

I gamlebyene er parkering det store irritasjonsmomentet. Kaleiçi i Antalya, Kaş sentrum og Alanyas gamle gater er ikke laget for bil. Velg hotell med egen plass, eller regn med å sette bilen i en betalt plass, otopark, i utkanten og gå.

Ellers er parkering enkelt og billig. Mange plasser langs veien har en vakt som tar en liten avgift og passer på bilen. Det er en normal ordning, ikke et forsøk på svindel.

Navigasjonen fungerer godt langs kysten, men last ned kartene for offline bruk før du kjører. Dekningen faller bort i fjellpartiene mellom Demre og Antalya og på flere av avstikkerne ned til strendene. Vær også oppmerksom på at kart-appene gjerne foreslår snarveier over fjellet som i praksis er grusveier. Hold deg til D400 med mindre du har sjekket veien først.

Hvor lang tid trenger du

• En uke: Dalaman til Antalya, altså den vestlige delen. Fire stopp, korte etapper, mye bading.
• Ti dager: samme rute, men videre til Alanya, og med to netter ekstra der du liker deg best.
• To uker: hele veien fra Dalaman til Adana. Da får du med den øde delen øst for Alanya, som få norske turister ser. Vil du heller bruke de to ukene på kyst og innland, ligger den ruten klar i to uker: Kappadokia og kysten.

Strekningen øst for Alanya er den som skiller en bilferie fra en charterferie med leiebil. Der forsvinner hotellene, landsbyene lever av bananer og drivhus, og du kan kjøre en time uten å se en turist. Det er også der du trenger mest tid, fordi veien er tregest. Har du bare en uke, ligg vest for Antalya og la den delen ligge.

Vil du heller ha antikke byer enn strand, går den andre store bilruten nordover langs Egeerhavet, og den ligger ferdig i ruinruten langs Egeerhavet. Praktiske detaljer om selve leiebilen, forsikringen og depositumet står i leiebil i Tyrkia.