Behandlingen gikk fint. Du fløy hjem, og en uke eller tre måneder senere stemmer ikke noe likevel. Da begynner den delen av helseturismen som ikke står i noen brosjyre: hvem tar over, hvem betaler, og hva slags papirer du sitter med.
Denne artikkelen handler om penger, rettigheter og dokumenter. Den handler ikke om hva som feiler deg eller hva som bør gjøres med det. Har du symptomer eller er i tvil om noe med egen helse, hører det hjemme hos fastlege, tannlege eller legevakt, ikke i en reiseguide. Se også ansvarsfraskrivelsen vår. Oversikten over hele feltet står under tannlege og helseturisme.
Akutt sykdom følger vanlige norske rutiner
Blir du akutt syk i Norge, spiller det ingen rolle hvor tilstanden oppsto. Du bruker fastlegen på dagtid, legevakten på 116 117 utenom, og 113 hvis det haster. Ingen kan avvise deg fordi behandlingen ble kjøpt i utlandet, og du betaler vanlig egenandel som ellers.
Det er den planlagte fortsettelsen som er problemet. Akuttapparatet stabiliserer og behandler det som haster. Å gjøre om et arbeid som ikke ble bra, er noe helt annet, og det havner sjelden i det offentlige.
Papirene avgjør hvor lett du blir hjulpet
Den som skal overta etter noen andre, trenger å vite hva som faktisk ble gjort. Uten det starter alt fra null, med nye undersøkelser og nye røntgenbilder du betaler for selv.
Be klinikken om følgende, skriftlig og på engelsk, helst før du reiser hjem:
- En beskrivelse av hva som ble utført, dato for dato, og hvem som utførte det
- Navn på materialer og produkter som er brukt, med produsent og eventuelle serie- eller lotnumre
- Røntgenbilder eller andre bilder tatt før og etter, som filer og ikke som skjermbilder i en chat
- Medisiner du har fått eller er sendt hjem med, med virkestoff og ikke bare handelsnavn
- Garantivilkårene i sin helhet, ikke bare setningen om at det finnes garanti
Har du ikke fått noe av dette, be om det nå. En klinikk er langt mer samarbeidsvillig før en konflikt enn etter. Ta samtidig vare på all korrespondanse, inkludert meldinger i apper, og last dem ned. Meldingstråder forsvinner, og et skjermbilde uten avsender og dato er svakt bevis.
Hva det offentlige dekker, og hva det ikke gjør
Her er det ett faktum som avgjør alt: Tyrkia er ikke med i EØS.
Refusjonsordningen for planlagt behandling i utlandet gjelder behandling i EØS-land. Reiser du til Spania eller Polen for tannbehandling, finnes det en ordning å søke etter. Reiser du til Tyrkia, gjør det ikke det. Helfo refunderer ikke planlagt behandling i Tyrkia, verken tannbehandling, kirurgi eller etterkontroller, og det spiller ingen rolle hvor godt dokumentert behandlingen er. Det er ingen unntaksregel som redder deg. Mer om hvordan ordningen fungerer står under Helfo og behandling i utlandet.
Av samme grunn gjelder ikke det europeiske helsetrygdkortet i Tyrkia, heller ikke for akutt sykdom mens du er der. Det står nærmere under helsetrygdkortet gjelder ikke i Tyrkia.
Skal du sjekke reglene selv, gjør du det hos Helfo på helfo.no og på Helsenorge. Det er de offisielle kildene, og de er de eneste som er oppdaterte. En pasientkoordinator som forteller deg at «Norge dekker det etterpå», har enten misforstått eller lyver.
Norsk pasientskadeerstatning er heller ingen vei ut. Ordningen gjelder svikt ved behandling gitt i den norske helsetjenesten. Behandling du har kjøpt privat hos en utenlandsk klinikk faller utenfor, og det finnes ingen norsk instans som utbetaler erstatning i stedet.
Trenger du ny behandling hjemme, vurderes den etter vanlige norske regler. Voksne betaler i utgangspunktet tannbehandling selv i Norge, med noen unntak for bestemte diagnoser og grupper. At forrige runde ble utført i utlandet, gir verken bedre eller dårligere rettigheter, men det gir deg heller ingen kompensasjon.
Derfor kan en norsk tannlege vegre seg for å overta
Mange blir overrasket, og noen blir fornærmet, når tannlegen hjemme ikke uten videre vil pusse på arbeidet. Det er sjelden vrangvilje.
- Ansvar smitter. Den som gjør noe med et arbeid, overtar et stykke av ansvaret for hvordan det står seg videre. Å justere noe man ikke har planlagt eller utført, er å ta ansvar for andres vurderinger.
- Grunnlaget mangler. Uten røntgen og journal fra før behandlingen vet ingen hvordan utgangspunktet så ut, hva som ble fjernet eller hvorfor løsningen ble som den ble.
- Materialene er ukjente. Produkter og systemer varierer, og deler som skal passe sammen finnes ikke nødvendigvis i Norge.
- Halve jobber finnes ikke. Er noe gjort på en måte som ikke lar seg bygge videre på, er alternativet ofte å gjøre om alt. Det blir dyrt, og det blir en samtale ingen har lyst til å ta.
- Garantien din ryker. De fleste tyrkiske garantier faller bort i det øyeblikket noen andre rører arbeidet. En norsk behandler som kjenner bransjen, vet det og vil ikke være den som utløser det.
Det som som regel fungerer, er å be om en vurdering og ikke en reparasjon. Bestill en undersøkelse, ta med alle papirene, og be om en skriftlig beskrivelse av tilstanden og hva slags alternativer som finnes. Den beskrivelsen er også det du trenger hvis du skal kreve noe av klinikken i Tyrkia.
Hva garantien faktisk er verdt
Garanti på fem, ti eller tjue år selger godt. Les den før du regner med den.
- Den gjelder på klinikken. Omgjøring skjer i Tyrkia, i klinikkens stol. Fly, hotell og fravær fra jobb betaler du.
- Den er betinget. Krav om kontroller til bestemte tider, om at du følger instruksjonene, og om at ingen andre har vært inne i arbeidet, er standard. Bryter du ett av vilkårene, er garantien borte.
- Den dekker omgjøring, ikke følgene. Tapt arbeidsfortjeneste, nye reiser, smerte og utbedring hos noen andre ligger normalt utenfor.
- Den gjelder mot den som ga den. Er garantien utstedt av en formidler eller et byrå, og ikke av klinikken selv, står du med et papir fra et selskap som kan være avviklet neste år.
- Den følger tyrkisk rett. Tvisten avgjøres i utgangspunktet der, på tyrkisk, mot en motpart som sitter med journalen.
Slik går du fram hvis du vil klage
- Skriv til klinikken, ikke ring. Beskriv hva som er galt, vis til datoene, legg ved bilder og den norske vurderingen, si konkret hva du krever, og sett en frist. Send det på e-post slik at det finnes.
- Sjekk kortet. Betalte du med kredittkort, har du etter norsk rett rett til å rette krav mot kortutstederen på samme grunnlag som mot selgeren. Det er ofte den eneste realistiske veien til pengene. Kontakt kortutsteder raskt og skriftlig, for det finnes frister.
- Les forsikringen din. Reiseforsikring dekker som hovedregel ikke planlagt behandling eller følgene av den, men vilkårene varierer, og en behandlingsforsikring gjennom jobb kan ha egne bestemmelser. Dette er behandlet under forsikring når du reiser for behandling.
- Tyrkiske myndigheter har et klageapparat for pasienter og for klinikker med godkjenning for internasjonal helseturisme. Det er tungt å bruke fra Norge, men klinikker som er avhengige av godkjenningen sin, tar det på alvor.
- Regn på advokat. Et krav mot et tyrkisk selskap krever i praksis tyrkisk advokat. Under et visst beløp koster prosessen mer enn den henter inn.
- Forbrukerapparatet stopper ved EØS-grensen. Hjelpen norske forbrukere kan få i saker mot selgere i EU og EØS, omfatter ikke Tyrkia. Nok en gang er det medlemskapet som avgjør.
Regn med at det koster mer enn du sparte
Den ubehagelige regneøvelsen er denne: en omgjøring hjemme koster gjerne mer enn den opprinnelige behandlingen kostet i Tyrkia, fordi arbeidet må demonteres før noe nytt kan gjøres. Legg til det du allerede har betalt, reisene, fraværet og eventuelle nye reiser for å bruke garantien. Besparelsen forsvinner fort.
Det betyr ikke at alle får problemer. De fleste får det de betalte for. Men den økonomiske risikoen ligger hele veien hos deg alene, og den bør være med i regnestykket før du bestiller, ikke etter. Hva du bør se etter på forhånd, står under slik velger du klinikk i Tyrkia, og fellene i selve tannbehandlingen står under fallgruvene ved tannbehandling i utlandet.
Det praktiske du kan gjøre i dag
Er du allerede i situasjonen, er rekkefølgen enkel: skaff dokumentasjonen, få en norsk vurdering skriftlig, meld fra til klinikken innen garantifristen, kontakt kortutstederen, og hold hele veien styr på datoer. Er du fortsatt i planleggingsfasen, er den samme listen en sjekkliste for hva du skal kreve før du betaler.