Gå ut på øverste rad i teateret i Pergamon og se ned. Åtti sitterader faller bort under deg i en vinkel som ikke ligner noe annet antikt teater, og nederst ligger en smal terrasse og deretter ingenting. Dette er det bratteste teateret som er bevart fra antikken, og det er den ene tingen fra Pergamon folk husker etterpå.
Grunnen til den absurde helningen er enkel. Kongene i Pergamon ville ha teateret på akropolis, og på akropolis var det ikke plass. Så bygget de det inn i fjellsiden og skjøv radene sammen så tett de kunne. Det ble plass til rundt ti tusen mennesker.
Kongeriket på fjellet
Pergamon var hovedstad i et hellenistisk kongerike som på 200-tallet før vår tidsregning styrte store deler av Vest-Anatolia. Attalidene, dynastiet som satt her, brukte pengene sine på å gjøre byen til et andre Athen, med bibliotek, kunstsamlinger og monumentale templer. Den siste kongen testamenterte hele riket til Roma i 133 før vår tidsregning, og under romerne fortsatte byen å vokse nedover mot dalen.
Biblioteket her skal ha hatt rundt to hundre tusen bokruller og var det nest største i den antikke verden etter Alexandria. Da Egypt stanset eksporten av papyrus, gjerne forklart med at de ikke ønsket konkurransen, ble Pergamon tvunget til å utvikle et alternativ av bearbeidet dyrehud. Ordet pergament kommer derfra. Selve bibliotekbygningen er i dag grunnmurer ved siden av Athena-helligdommen, og du går rett forbi den om du ikke vet hva du ser etter.
Teateret på nært hold
Teateret ligger på en egen, lang terrasse på vestsiden av ryggen, der fjellet faller mest av alt. Radene er delt i tre etasjer av to horisontale gangveier, og hele anlegget er smalere og høyere enn et vanlig gresk teater fordi terrassen ikke tillot noe annet.
Det merkeligste er at scenebygningen manglet. Nede på terrassen ser du rader av firkantede hull i steinen. Der ble det satt ned stolper til en scene i tre som kunne monteres og tas ned igjen, slik at terrassen resten av året kunne brukes som prosesjonsvei opp til Dionysos-tempelet i enden. Få antikke teatre har en slik løsning, og du kan se hullene selv.
Akustikken er god nok til at en samtale nede på terrassen høres på midtre rad. Prøv det hvis dere er to.
Hva som står igjen på toppen
Akropolis er en lang, smal rygg med terrasser i flere nivåer. Det tar tid å gå fra ende til ende, og du bør regne med å gå tilbake samme vei.
- Teateret. Hovedgrunnen til at du er her. Trappene ned mellom radene er høye og uten rekkverk, og det er lett å bli svimmel. Har du høydeskrekk, hold deg på de øverste radene eller gå langs terrassen nedenfor.
- Trajan-tempelet. Den hvite søylerekken du ser på alle bildene. Romersk, reist til ære for keiserne Trajan og Hadrian, og delvis gjenreist av tyske arkeologer. Det står på en kunstig terrasse båret av hvelv som du kan gå inn i under tempelet.
- Zeus-alteret. Eller rettere sagt stedet der det sto. I dag er det en firkantet fundamentflate med et furutre i midten. Selve alteret, med den berømte frisen av guder som kjemper mot giganter, ble gravd ut av tyske ingeniører på 1870- og 1880-tallet og fraktet til Berlin med osmansk tillatelse. Det står i Pergamonmuseum, som har vært stengt for omfattende ombygging, så sjekk status før du planlegger en Berlin-tur rundt det.
- Athena-helligdommen, palassene og arsenalet. Grunnmurer, men de forteller hvor tett byen lå pakket på ryggen.
- Vannsystemet. Byen hentet vann fra fjellene flere titalls kilometer unna, gjennom en trykkledning som presset vannet opp til akropolis. Ingeniørkunsten her er mer imponerende enn noe av murverket.
Taubanen opp
Fra utkanten av Bergama går det en taubane opp til akropolis. Turen tar noen få minutter, kabinene henger fritt over skråningen, og utsikten bakover mot byen og den røde basilikaen er verdt turen alene. Taubanen betales som regel separat fra inngangsbilletten til selve anlegget.
Du kan også kjøre helt opp på en svingete vei til en parkeringsplass nær toppen. Det er praktisk med leiebil, men da mister du taubaneturen, og parkeringen er begrenset i høysesongen. Taubanen har hatt driftsstans i perioder for vedlikehold, og da settes det inn minibusser.
Slik kommer du deg til Bergama
Bergama ligger rundt hundre kilometer nord for Izmir, som er nærmeste storby og flyplass. Med bil tar det halvannen til to timer. Med langdistansebuss går det jevnlig avganger fra Izmir, men vær oppmerksom på at bussterminalen i Bergama ligger flere kilometer utenfor sentrum ved motorveien. Derfra må du videre med dolmuş eller taxi inn til byen og opp til taubanestasjonen. Regn med den ekstra etappen i tidsplanen.
Fra Kuşadası eller Selçuk er dette en lang dagstur, tre timer hver vei, og de fleste gjør klokt i å legge Bergama inn som en overnatting underveis nordover i stedet.
Tid, sesong og pris
Sett av to til tre timer på akropolis. Vil du også se Asklepion, det antikke kuranlegget nede i dalen på andre siden av byen, og Kızıl Avlu, den røde basilikaen midt i Bergama, trenger du en hel dag. De to nedre anleggene har egne billetter.
Det finnes ingen skygge på toppen. Ingen. Ryggen er utsatt for vind hele året, noe som er en velsignelse i juli og en plage i januar. Underlaget er ujevn stein og grus med bratte kanter uten gjerde flere steder, så sko med grep er ikke valgfritt.
Morgenen er best. Solen står da bak deg når du ser ned i teateret og mot Trajan-tempelet, og temperaturen er til å leve med. Utover ettermiddagen kommer lyset rett imot fra vest, og bildene blir motlys. Om sommeren er det uansett en dårlig idé å være på toppen midt på dagen, og våren og høsten er de klart beste årstidene her oppe.
Prisen for utenlandske besøkende settes i euro og har steget de siste årene. I 2026 lå inngangen til akropolis i et lavere sjikt enn de mest besøkte anleggene på kysten, med taubanen som et tillegg. Sjekk oppdaterte satser, og undersøk om et regionalt museumskort lønner seg hvis du skal se flere ruinbyer langs Egeerhavet.
Verdt å vite på forhånd
Pergamon er ikke Efesos. Der Efesos gir deg gater, fasader og en by du kan gå i, gir Pergamon deg fundamenter, en fjellrygg og en utsikt. Mye av det som gjorde stedet berømt, står i museer i Berlin og Istanbul.
Til gjengjeld er det ofte tomt her. Cruisegruppene rekker sjelden helt hit, og det hender du står alene i teateret midt på dagen i mai. Den følelsen får du ikke lenger nede på kysten.
Ta med vann og noe å spise. Det finnes en kiosk ved taubanestasjonen på toppen, men utvalget er begrenset og prisene er de du kan vente på et fjell. Toaletter finnes ved inngangen. Barnevogn er praktisk talt umulig på selve ryggen, og rullestol kommer bare frem på de korteste og flateste partiene nær taubanen.