Den første vinteren i Tyrkia går som regel greit, fordi du tok med et halvt års forbruk hjemmefra. Problemet kommer den andre. Da må du inn i det tyrkiske systemet: en tyrkisk lege som skriver resepten, et apotek som utleverer, og et medikament som heter noe helt annet enn det du er vant til.
Det er ikke komplisert når du først har gjort det en gang. Det er bare uvant, og det er noen fallgruver det er greit å kjenne på forhånd.
Apoteket er førstelinjen
Et tyrkisk apotek, eczane, har en helt annen rolle enn et norsk. Farmasøyten er ofte den første du snakker med om et helseproblem, og mange saker som hjemme ville krevd en legetime, løses over disken. Det gjelder også blodtrykksmåling, sårstell og råd om hva du skal ta.
Apotekene er små, personlige og ligger tett. Har du et fast forhold til ett av dem, husker de hva du bruker, bestiller inn til deg og ringer når det er kommet. Det er den enkleste kvalitetsforbedringen du kan gjøre for din egen medisinhverdag som fastboende: bruk det samme apoteket hver gang.
Utenom åpningstid roterer en vaktordning, nöbetçi eczane, mellom apotekene i området. Hvilket som har vakt står oppslått i vinduet på de andre. Hvordan ordningen fungerer i praksis, står under apotek (eczane) i Tyrkia.
Resepten er elektronisk
Tyrkiske resepter er i all hovedsak elektroniske. Legen legger den inn i systemet, og du går på apoteket og oppgir identitetsnummeret ditt. Har du oppholdstillatelse, har du et utlendingsnummer som begynner på 99, og det er dette nummeret hele systemet henger på. Hvordan du får det, står under oppholdstillatelse (ikamet).
Enkelte legemiddelgrupper krever fortsatt papir, og de har hver sin farge. Grønn resept brukes for visse psykofarmaka, rød for sterke smertestillende i narkotikagruppen. Får du en slik, må papiret med til apoteket, og apoteket beholder det.
Antibiotika er reseptpliktig. Det har ikke alltid vært det i Tyrkia, og du finner fortsatt gamle råd på nett som sier noe annet. Ikke regn med å få kjøpt en kur over disken.
Rapporten som gjør faste medisiner enkle
Har du en kronisk tilstand og bruker det samme legemiddelet over tid, er det ett dokument du bør spørre legen om: en helserapport for legemiddelet, på tyrkisk kalt ilaç raporu.
Rapporten sier at du har en varig tilstand som krever denne behandlingen. Den gjør at du kan hente ut medisinen over lengre perioder uten ny konsultasjon hver gang, og den påvirker som regel også hvor mye du må betale selv. For noen som skal bo i landet i årevis, er den forskjellen på et enkelt system og et evig mas.
Be om den ved første konsultasjon der diagnosen er klar. Ta vare på kopien, og noter når den utløper.
Hva du betaler
Er du med i det tyrkiske trygdesystemet SGK, dekkes en stor del av legemiddelutgiftene, og du betaler en egenandel som avhenger av hvilken status du har. Pensjonister betaler som regel en lavere andel enn yrkesaktive. I tillegg kommer små faste gebyrer per resept.
Er du ikke med i SGK, betaler du hele prisen selv. Det høres verre ut enn det er, for tyrkiske legemiddelpriser er myndighetsregulerte og ligger langt under norske. Mange nordmenn oppdager at et helt års forbruk av en standardmedisin koster mindre enn egenandelen hjemme.
Unntaket er importerte spesialpreparater, som kan koste betydelig, og der prisen svinger med valutakursen. Hvem som har rett til hva i det offentlige systemet, står under SGK og privat helseforsikring, og hvordan du kommer til lege i det hele tatt, under helsevesenet for fastboende.
Ett praktisk poeng om oppbevaring: mange leiligheter på kysten blir svært varme om sommeren, og en del legemidler tåler det dårlig. Står det på pakningen at preparatet skal oppbevares under 25 grader, betyr det noe i august i Alanya. Sett medisinene i det kjøligste rommet, ikke på badet, og spør apoteket hvis du er i tvil om et bestemt preparat.
Å finne riktig virkestoff
Dette er den vanligste kilden til forvirring. Legemidler selges under ulike merkenavn i ulike land, mens virkestoffet er det samme. Det tyrkiske ordet for virkestoff er etken madde, og det står på pakningen og i pakningsvedlegget.
- Skriv opp virkestoffet, ikke merkenavnet, før du reiser fra Norge. Det står med små bokstaver på den norske pakningen.
- Ta med en pakning eller et bilde av den til apoteket. Farmasøyten finner tilsvarende preparat på sekunder når han ser virkestoffet.
- Sjekk styrken. Samme virkestoff selges i andre styrker og andre pakningsstørrelser enn hjemme, og en tablett er ikke nødvendigvis samme dose.
- Ikke bytt på egen hånd mellom preparater som ser like ut. Er du i tvil, spør apoteket eller legen. Det gjelder særlig blodfortynnende, hjertemedisin og alt som doseres nøyaktig.
Pakningsvedlegg er på tyrkisk. Et par ord hjelper: doz er dose, yan etki er bivirkning, aç karnına betyr på tom mage og tok karnına etter mat. Vil du komme videre med språket generelt, står veiene inn under lære tyrkisk.
Bruker du insulin eller andre preparater som må stå kaldt, avtal dette med apoteket i god tid, og ha en plan for strømbrudd. Kjøleskapet står stille også i Tyrkia når nettet svikter, og det skjer oftere enn hjemme.
Det du ikke alltid får tak i
Tyrkia produserer mye selv, og utvalget av vanlige legemidler er godt. Enkelte importerte preparater er derimot periodevis utilgjengelige, og for noen spesialmedisiner finnes det ikke et tyrkisk alternativ i det hele tatt.
Bruker du noe uvanlig, avklar dette før du flytter, ikke etterpå. Spør legen din hjemme om virkestoffet finnes i Tyrkia, og spør et tyrkisk apotek på stedet der du skal bo. Å sende legemidler i posten fra Norge er ingen god løsning: det er tollpliktig, det stoppes ofte, og for enkelte grupper legemidler er det ikke lov.
Skal du ta med et større kvantum ved innreise, gjelder egne regler for hva som kan medbringes og hva som må deklareres. De står i artikkelen om å reise til Tyrkia med medisiner. Ha alltid med resept eller legeerklæring på engelsk for alt du har med i mengder utover eget kortvarig forbruk.
Når du melder flytting fra Norge
Dette er punktet folk undervurderer. Melder du flytting ut av Norge, mister du som hovedregel fastlegen, og retten til refusjon på blå resept følger ikke med deg. Da må hele legemiddelforløpet ditt over i tyrkiske hender, med tyrkisk lege og tyrkisk resept.
Beholder du medlemskapet i folketrygden på et eller annet grunnlag, kan bildet være et annet, men det er ikke automatisk. Hva som skjer med rettighetene dine står under melde flytting fra Norge, og for pensjonister under pensjon og NAV i Tyrkia.
Praktisk råd før flyttelasset går: be fastlegen om en oppdatert legemiddelliste på engelsk, med virkestoff, styrke og dosering, og et kort sammendrag av diagnosene dine. Det dokumentet er verdt mer enn de tre pakningene du fikk med deg, og det er gratis å be om mens du fortsatt står i systemet.