Halvannen time øst for Istanbul tar skogen over. Sapanca-sjøen ligger i en dal mellom grønne åser, og i landsbyen Maşukiye litt lenger nord kommer bekkene ned fra Kartepe-fjellet og renner rett under gulvet på restaurantene. Dette er ikke en badedestinasjon, og det er ikke bygget for utlendinger. Det er dit istanbulerne kjører fredag ettermiddag og hjem igjen søndag kveld, og det avgjør både prisene og stemningen.
For deg som nordmann er stedet interessant av to grunner: du får se et Tyrkia som ikke ligner noe langs Middelhavet, og du kommer deg dit og tilbake på en helg fra Istanbul. Har du bare fire dager i byen, bør du bruke dem der. Har du en uke eller mer, er dette den enkleste måten å komme ut av trafikken på.
Slik kommer du deg dit
Nærmeste flyplass er Sabiha Gökçen på den asiatiske siden, rundt ti mil unna. Uten kø tar det litt over en time. Fra sentrum av Istanbul er det lengre, både i kilometer og i tålmodighet, siden du må gjennom byen først. Motorveien østover er god og har bomstasjoner uten bommer, noe leiebilselskapet ordner for deg.
Leiebil er den klart enkleste løsningen her. Sapanca, Kırkpınar på sørsiden av sjøen og Maşukiye ligger spredt, og det finnes ingen turistbuss som binder dem sammen. Uten bil ender du med å ringe taxi hver gang du skal noe.
Vil du likevel reise kollektivt: toget mellom Istanbul og Ankara stopper i Izmit og på Arifiye, og fra Arifiye er det en kort taxitur til Sapanca. Det går også langdistansebusser til Sapanca og nabobyen Adapazarı fra bussterminalene i Istanbul. Fra Sapanca sentrum til Maşukiye er det en snau halvtime med bil.
Ett praktisk råd som er verdt mer enn det høres ut som: unngå å kjøre tilbake mot Istanbul søndag ettermiddag. Da står halve Marmara-regionen i samme kø.
Sjøen, fossen og fjellet
Sapanca er en ferskvannssjø, og den er drikkevannskilde for området rundt. Bading er derfor ikke det du drar hit for, og på store deler av strandlinjen er det ikke lov. Det du gjør, er å gå eller sykle langs promenaden i Sapanca sentrum, leie tråbåt en time, eller sette deg med te og se på vannet. Sørsiden, rundt Kırkpınar, er den grønne og rolige siden med hoteller og restauranter mellom trærne.
Maşukiye er en annen sak. Landsbyen ligger i en trang dal der veien følger elven oppover, og langs den ligger ørretrestaurant på ørretrestaurant, mange med bord bygget ut over vannet. Lenger oppe i dalen ligger fossene, den mest besøkte er en kort, bratt sti fra parkeringen. Ikke vent deg en naturopplevelse i stillhet: dette er tyrkisk innenlandsturisme i full drift, med firehjulinger, zipline, hestebilder og salgsboder. Er du der en tirsdag i mai, har du dalen nesten for deg selv. Er du der en lørdag i august, er den full.
Over det hele ligger Kartepe. Veien opp gir utsikt over hele Sapanca-sjøen, og på toppen ligger et skianlegg som er en av de nærmeste bakkene til Istanbul. Skisesongen er kort og snøen upålitelig så nær havet, men for en dag i snøen holder det. Skal du faktisk stå på ski i Tyrkia, les om skiferie i Tyrkia først, for det finnes bedre alternativer lenger inn i landet.
Mat og uteliv
Ørret, alabalık, er hele poenget med Maşukiye. Den kommer grillet eller pannestekt, ofte fra dammer rett ved restauranten, og serveres med salat, brød og gjerne noen varme forretter. Fisken selges vanligvis etter vekt, så spør om kiloprisen og hvor mye fisken din veier før du bestiller. Det er det vanligste stedet regningen blir større enn ventet.
Den andre spesialiteten er frokost. Serpme kahvaltı, den store landsbyfrokosten med tjue små skåler, honning, kaymak, egg i panne og ubegrenset te, er en helgeinstitusjon her, og noen steder serverer den til langt utpå ettermiddagen. Les mer om hva som faktisk kommer på bordet i artikkelen om tyrkisk frokost.
Uteliv finnes praktisk talt ikke. Dette er et familiested, mange restauranter serverer ikke alkohol i det hele tatt, og det som er av barer ligger på de større hotellene. Er du usikker på hva som gjelder hvor, se alkoholreglene i Tyrkia. Etter mørkets frembrudd er underholdningen samtaler ved bålpannen, og lite annet.
Dagsturer herfra
Bilen står allerede der, så bruk den. İznik ligger rundt halvannen time unna og gir deg bymurer, det gamle kirkerommet der kirkemøtene ble holdt, og keramikkverkstedene byen er kjent for. Bursa er litt lenger, men er en helt annen type by: osmansk hovedstad, grønne moskeer, taubane opp i fjellet.
Vil du heller ha kyst, ligger Şile og Ağva ved Svartehavet på den andre siden av Istanbul-provinsen. Det er samme idé som Sapanca, bare med sand og kaldere vann.
Overnatting
Ordet du kommer til å se overalt er bungalov. Det er små trehytter, ofte med boblebad på terrassen, markedsført mot par. Standarden spriker voldsomt. Noen er gjennomtenkte små hus i skogen, andre er sponplater med en badestamp foran, plassert tre meter fra naboens sponplater. Les hva gjestene skriver, ikke bare hva bildene viser, og se spesielt etter kommentarer om lydisolering.
Alternativene er små hoteller og pensjonater rundt Kırkpınar, noen større hoteller med spa og basseng, og vanlige bykvarterhoteller i Sapanca sentrum. Prisene er høyest fredag og lørdag, og kan falle merkbart midt i uken. Det gjelder også restaurantene.
Når bør du dra
Mai og juni gir full skog, mye vann i bekkene og temperaturer som er behagelige å gå i. September og oktober er den andre gode perioden, med varme dager og løvfarger sent i oktober. Juli og august er varmt og fuktig, og det er da helgetrafikken er verst.
Vinteren er grå og våt. Dette er et av de mest nedbørsrike hjørnene av Marmara-regionen, og tåke i dalen er vanlig. Til gjengjeld kan det ligge snø på Kartepe. Og nedbøren er grunnen til at dalen er så grønn resten av året, så du kan ikke få det ene uten det andre.
Er stedet noe for deg?
Ja, hvis du har bil, noen ledige dager i Istanbul og lyst til å se hvordan tyrkere selv feriereiser. Ja, hvis du liker skog, elver og lange måltider mer enn strand.
Nei, hvis du er ute etter bading, severdigheter eller uteliv. Det er lite historie her, sjøen er ikke til å svømme i, og alt stenger tidlig. Og nei, hvis du bare har noen få dager i Tyrkia. Da er både Kappadokia og kysten en bedre bruk av dem.