De aller fleste går rett forbi. De kommer opp de hvite terrassene, tar bildene sine, og snur før de har sett noe av byen som ligger oppe på platået. Det er synd, for Hierapolis er større enn det de kom for, og billetten dekker begge deler.
Anlegget strekker seg omtrent to kilometer nordover fra hovedporten, over en flat høyslette uten skygge. Du får ikke sett alt på en times tid. Denne artikkelen handler om hva som er oppe på platået, mens selve kalkterrassene og bading i dem er behandlet for seg.
En by bygget rundt varmt vann
Hierapolis ble grunnlagt av kongene i Pergamon på 100-tallet før vår tidsregning, og gikk over til Roma sammen med resten av riket. Byen levde av det samme vannet som lager terrassene: folk kom hit for å kurere seg, og de kom fra hele Middelhavet.
Et jordskjelv i år 60 la byen i grus, og den ble bygget opp igjen større enn før. Det er den romerske versjonen du går rundt i. Senere ble stedet et kristent sentrum, blant annet fordi apostelen Filip etter tradisjonen ble drept her, og på 1900-tallet begynte italienske arkeologer på et arbeid som fortsatt pågår.
Nekropolisen: byens største attraksjon
Nord for byen ligger en gravby med over tolv hundre graver, en av de største som er bevart fra antikken. Den strekker seg langs veien i mer enn en kilometer, og du går mellom rundhauger av stein, sarkofager på sokler og små hus av kalkstein bygget som familiegravsteder.
Grunnen til at den er så stor, er beklemmende enkel: mange kom hit for å bli friske, og mange ble det ikke. Innskriftene forteller hvor de døde kom fra, og det er byer over hele den greske og romerske verden.
Dette er den delen turistene glemmer, og det er også den delen som gir mest når det er tomt. Kom tidlig, eller gå nordover mens alle andre går sørover.
Teateret
Teateret ligger i skråningen over byen, og det er en klatring opp dit. Det er verdt den. Selve scenebygningen står i flere etasjer med søyler, nisjer og relieffer av Apollon og Artemis, og den er blant de best bevarte i Anatolia. Publikumsdelen tok rundt ti tusen mennesker.
Adgangen til de innerste delene av scenen har vært begrenset i perioder på grunn av restaurering, men utsikten fra øverste rad er den samme uansett: ned over hele byen, over kalkfjellet og ut over Lykos-dalen.
Helvetesporten
Rett ved Apollon-tempelet ligger Plutonion, en liten grotte som antikke forfattere beskrev som en inngang til underverdenen. Fugler som fløy inn falt døde ned, og okser som ble ledet inn til offer, kollapset. Prestene som gikk inn kom ut igjen i live, noe som ble tatt som bevis på deres kraft.
Forklaringen er geologisk. Fra sprekken siver det ut karbondioksid i så høy konsentrasjon at det legger seg som et usynlig lag langs bakken. Dyr med hodet lavt kveles, mens en voksen som står oppreist puster luft over laget. Italienske arkeologer gravde frem selve porten og tilskuertrinnene rundt for noen år siden, og det er nå en plattform der du kan se ned i den. Gassen er fortsatt der, og området er inngjerdet av gode grunner.
Gaten, portene og resten
Gjennom byen går Frontinus-gaten, en søylekantet hovedgate på over en kilometer, med Domitian-porten i den ene enden: tre buer mellom to runde tårn, reist på 80-tallet etter vår tidsregning. Langs gaten finner du et stort latrinebygg, agoraen og restene av badeanleggene.
Legg merke til hvordan gaten er lagt: den går rett gjennom byen fra port til port, og under den ligger en overbygd avløpskanal som fortsatt er synlig flere steder. Byen var planlagt i rutenett, og du kan følge kvartalsinndelingen i grunnmurene på begge sider selv der bygningene er borte.
Museet holder til i et romersk badehus rett ved det antikke bassenget, og har sarkofager, statuer og relieffene fra teateret. Det er lite, kjølig og en god pause midt på dagen.
Oppe i skråningen bak teateret ligger martyriet til Filip, en åttekantet bygning som var mål for pilegrimer, og litt nedenfor den graven italienske arkeologer i 2011 pekte ut som apostelens egen. Det er en bratt tur opp dit, og de færreste tar den.
Kleopatras basseng
Midt inne på området ligger et termalbasseng med søyletrommer og kapiteler liggende på bunnen. De kom dit da en søylegang veltet i et jordskjelv, og de har blitt liggende siden. Du svømmer bokstavelig talt over antikk marmor.
Vannet holder rundt trettiseks grader og er mettet med karbondioksid, så det bobler mot huden. Dybden varierer fra vadedybde til godt over hodet i midten.
Praktiske forhold å regne med:
- Egen billett i tillegg til inngangen til anlegget. Den kjøpes ved bassenget.
- Tidsbegrensning. Det har vært vanlig med en grense på et par timer per billett.
- Garderobe og skap koster ekstra, og håndkle må du ta med selv.
- Kø og trengsel midt på dagen. Mellom elleve og tre kan det være så fullt at du ikke ser søylene for bein.
Navnet har ingenting med Kleopatra å gjøre. Det er markedsføring, og guidene som forteller at hun badet her, forteller en historie ingen kilder støtter. Det gjør ikke bassenget dårligere, men du bør vite det.
Gå tidlig eller sent. Har du bare én time i bassenget, ta den første timen etter åpning, før bussene kommer opp fra kysten.
Slik legger du opp dagen
| Tid til rådighet | Slik prioriterer du |
|---|---|
| 1 time | Teateret og gangen tilbake langs hovedgaten. Dropp resten. |
| 2 til 3 timer | Teateret, Plutonion, museet og en bit av nekropolisen. |
| Halv dag | Alt over, hele nekropolisen nordover, og en time i det antikke bassenget. |
| Hel dag | Byen om morgenen, pause i landsbyen, og terrassene i solnedgangen. |
Det går elektriske vogner mellom hovedpunktene mot en liten avgift, og de er verdt pengene i juli. Ellers: platået er flatt, men langt, og det finnes nesten ikke skygge. Ta med vann og hatt, og les om varmen i Tyrkia hvis du reiser innover i landet om sommeren.
Billetten dekker Hierapolis og terrassene sammen, og prisen settes i euro for utenlandske besøkende. I 2026 lå den i størrelsesorden 30 euro, med bassenget som et eget tillegg. Sjekk oppdatert sats før du drar.
Adkomsten er den samme som til terrassene. Turbussene kjører til sørporten oppe på platået, mens de som bor i landsbyen kommer opp gjennom kalken fra byporten og treffer byen bakfra. Kommer du med bil, kan du velge nordporten og gå gjennom nekropolisen først, mens den fortsatt er tom.
Overnatter du i Pamukkale eller Denizli, kan du dele besøket i to: byen om morgenen og terrassene til kvelds, på samme billett hvis den fortsatt gjelder samme dag. Det er den beste måten å gjøre dette på, og det er grunnen til at dagsturer fra kysten aldri blir helt bra. Skal du se flere antikke byer i denne delen av landet, hører Hierapolis hjemme sammen med Efesos og resten av ruinruten langs Egeerhavet.