Alle de sju økumeniske kirkemøtene, de som avgjorde hva kristendommen skulle mene om Kristus, om ikoner og om treenigheten, ble holdt innenfor det som i dag er Tyrkia. Trosbekjennelsen som leses i norske kirker hver søndag ble formulert i en by du kan besøke på en dagstur fra Istanbul. Det står ikke i noen brosjyre, og de færreste som ligger på stranden i Antalya vet det.
Anatolia var kristent kjerneland i omtrent tusen år, fra 300-tallet til seldsjukkene og senere osmanerne tok over. Sporene ligger overalt: i ruinbyene på Egeerhavskysten, i klippene i Kappadokia, i klostre i sørøst som fortsatt er i drift, og i Istanbul, der patriarken for verdens ortodokse kristne fremdeles har sitt sete.
De sju menighetene
Johannes' åpenbaring åpner med brev til sju menigheter, og alle sju lå i det vestlige Lilleasia, innenfor et par timers kjøring fra hverandre. Slik ser de ut i dag:
| Menighet | Hvor det er nå | Hva du ser |
|---|---|---|
| Efesos | Ved Selçuk | Den best bevarte antikke byen i landet |
| Smyrna | Izmir | Agora midt i storbyen |
| Pergamon | Bergama | Akropolis på fjellet, Asklepion nede |
| Tyatira | Akhisar | Et utgravd kvartal i en vanlig småby |
| Sardes | Ved Salihli | Gymnasium, synagoge, tempelrester |
| Filadelfia | Alaşehir | Rester av en bysantinsk basilika |
| Laodikea | Ved Denizli | Stor utgraving nær Pamukkale |
Amerikanske og koreanske pilegrimsgrupper kjører hele runden på tre dager. Reiser du på egen hånd, får du de tre store, Selçuk og Efesos, Izmir og Bergama, uten problemer med leiebil eller buss. De fire andre krever at du virkelig vil, for de ligger i småbyer uten turistapparat. Laodikea kombineres greit med et besøk i Pamukkale, siden utgravingen ligger få kilometer unna.
Kirkemøtene
Nikea, dagens İznik, ligger ved en innsjø halvannen til to timer fra Istanbul. Her møttes biskopene i 325 og formulerte den nikenske trosbekjennelsen. Byen møttes igjen i 787, den gangen om ikonene. Selve møtestedet er borte, men i 2014 ble det oppdaget ruinene av en basilika under vannflaten et stykke ut i innsjøen, synlig fra luften og fra båt når vannet er klart.
Kalkedon, der møtet i 451 slo fast læren om Kristi to naturer, heter i dag Kadıköy og er et travelt handels og utelivsstrøk på Istanbuls asiatiske side. Det står ingenting igjen. Du kan spise fisk der kirkehistorien ble skrevet, uten at noe skilt forteller deg det.
De øvrige møtene ble holdt i Konstantinopel i 381, 553 og 680, og i Efesos i 431. Bakgrunnen for hele denne perioden står i Romerriket og Bysants.
Paulus og de første menighetene
Paulus kom fra Tarsus, en by i Mersin-provinsen der en gammel brønn i dag vises fram som Paulus' brønn. Misjonsreisene hans gikk gjennom Anatolia: Perge på Antalyakysten, Antiokia i Pisidia inne i landet, Ikonium som er dagens Konya, Lystra og Derbe. Han seilte inn til Perge fra Kypros og reiste videre innover det anatoliske høylandet på romerske veier som fortsatt kan spores i terrenget. Deler av strekningen er merket som en moderne vandrerute, Sankt Paulus-veien, mellom Perge og Yalvaç. Det er en krevende tur på flere uker gjennom fjellene nord for Antalya, og den brukes av langt færre enn den lykiske ruten langs kysten.
Antiokia ved Orontes, dagens Antakya i Hatay, er stedet der Apostlenes gjerninger sier at tilhengerne først ble kalt kristne. Der ligger Sankt Peters hulekirke, hugget inn i fjellsiden over byen og regnet som en av de eldste kirkene som finnes. Antakya ble hardt rammet av jordskjelvet i februar 2023, og både gamlebyen og kulturminnene ble skadet. Gjenoppbyggingen pågår, og hva som faktisk er åpent varierer fra måned til måned. Sjekk før du legger turen dit.
Hulekirkene i Kappadokia
Den myke tuffsteinen i Kappadokia lot seg hugge med enkelt verktøy, og fra 300-tallet og framover ble landskapet fylt av munkeceller, kapeller og hele klostre inne i fjellet. Området fostret også tre av de viktigste teologene i oldkirken, Basilios fra Kaisareia som er dagens Kayseri, og de to Gregorene fra Nyssa og Nazianz.
De fleste freskene du ser i dag er fra 900 til 1200-tallet, malt rett på pussen med figurer på gullaktig eller blå bunn. Tettest ligger de i Göreme friluftsmuseum, der Karanlık Kilise, den mørke kirken, har de best bevarte av dem fordi lite dagslys har sluppet inn. Den har egen billett i tillegg til inngangen, og det er verdt beløpet.
Ansiktene på figurene er ofte skrapt bort. Det er dels billedstrid fra 700-tallet, dels folketro om at malingsstøv fra hellige ansikter hadde helbredende kraft, og dels ren hærverk fra nyere tid.
Kirkene som ble moskeer, og de som ble museer
Den mest kjente bygningen i landet er også den mest omstridte. Hagia Sophia ble innviet som kirke i 537, var katedral i nesten tusen år, moské fra 1453, museum fra 1934 og moské igjen fra 2020. De bysantinske mosaikkene er der fortsatt, delvis tildekket under bønn. Chora-kirken i Edirnekapı, som har de fineste mosaikkene i byen, gikk gjennom den samme forvandlingen og åpnet igjen etter en lang restaurering.
Andre steder er kirkene tomme fordi menighetene forsvant. Befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923 flyttet over en million ortodokse kristne ut av Anatolia. Det er derfor du finner en gresk landsby uten grekere i Kayaköy ved Fethiye, en kirke uten menighet i Şirince over Selçuk, og greske fasader i Ayvalık.
Det som fortsatt lever
Kristne utgjør i dag en svært liten minoritet i Tyrkia. Anslagene varierer, men de fleste ligger rundt hundre tusen mennesker i et land med over 85 millioner innbyggere. Miljøene er små, gamle og konsentrerte.
- Det økumeniske patriarkatet i Fener i Istanbul er fortsatt det åndelige senteret for ortodokse kristne verden over. Kirken der er åpen for besøkende. Presteseminaret på Heybeliada, en av Prinsøyene utenfor Istanbul, har vært stengt siden 1971, og gjenåpningen er en tilbakevendende politisk sak.
- Syrisk-ortodokse i Tur Abdin rundt Mardin og Midyat. Mor Gabriel-klosteret ble grunnlagt på slutten av 300-tallet og har vært i drift nesten uavbrutt siden. Deyrulzafaran rett utenfor Mardin tar imot besøkende daglig.
- Armenske menigheter i Istanbul, og Akdamar-kirken på en øy i Vansjøen, restaurert og åpnet som museum, med gudstjeneste tillatt en gang i året.
- Sumela i fjellene over Trabzon, et kloster klistret til en loddrett klippevegg. Det har vært stengt i perioder for sikring mot steinsprang, og deler av anlegget åpner etappevis. Se Sumela-klosteret for veien opp og hva som er tilgjengelig.
- Nikolaus av Myra, mannen bak julenissen, var biskop i Demre på Lykiakysten på 300-tallet. Kirken der er utgravd og åpen, og arkeologene finner fortsatt nytt under gulvet.
I 2023 ble det innviet en ny syrisk-ortodoks kirke i Yeşilköy i Istanbul, den første kirkebygningen reist fra grunnen av i republikkens historie. Den sier mer om størrelsesforholdene enn noen statistikk gjør.
Praktisk for deg som vil se det
Kirkene som er museer har billett og åpningstider som endrer seg med sesongen. De som er blitt moskeer er gratis, men da gjelder moskéreglene: sko av, dekkede skuldre og knær, skaut for kvinner, og hold deg unna bønnetidene. Alt om det står i moskébesøk.
Klostrene i sørøst har egne regler, og noen av dem har en munk som viser deg rundt mot en gave i kassen. Kle deg dempet, spør før du fotograferer mennesker, og ikke gå inn i alterrommet.
Vil du selv gå til gudstjeneste, finnes det aktive katolske og protestantiske menigheter i Beyoğlu i Istanbul, flere av dem med messe på engelsk. Åpningstider og tidspunkter står som regel på en oppslagstavle innenfor porten.