Jomfru Marias hus

Et lite steinhus på Bülbül-fjellet som tre paver har besøkt, og som Kirken aldri har uttalt seg om.

Publisert 13. august 2026Sist oppdatert 13. august 2026

Ni kilometer sør for Selçuk, oppe i en furuskog på Bülbül-fjellet, ligger et lite steinhus med to rom. Det tar to minutter å gå gjennom det. Likevel kommer det flere hundre tusen mennesker hit i året, både katolikker, ortodokse og muslimer, og tre paver har vært her.

Stedet heter Meryem Ana Evi på tyrkisk, Jomfru Marias hus. Tradisjonen sier at apostelen Johannes tok Maria med seg til Efesos etter korsfestelsen, og at hun levde sine siste år her oppe i skjul fra byen nede på sletten.

Hvordan huset ble funnet

Historien er usedvanlig for et pilegrimsmål. Utgangspunktet er en tysk nonne, Anne Catherine Emmerich, som lå sengeliggende i Westfalen og aldri satte sin fot utenfor Tyskland. Hun beskrev synene sine, blant annet et hus i fjellene ved Efesos, med detaljer om terrenget, avstanden til havet og hvordan bygget så ut. Beskrivelsene ble utgitt etter at hun døde i 1824.

I 1891 tok noen lazaristprester fra Izmir boken med seg og dro for å lete. På fjellet fant de restene av et gammelt steinhus ved en kilde, på et sted som passet med teksten, og som de lokale kristne i landsbyen Şirince kalte Panaya Kapulu og valfartet til hvert år. Fundamentet er datert til antikken, mens det meste av murverket over bakken er langt yngre og restaurert i moderne tid.

Den katolske kirken har aldri erklært at Maria bodde her. Den har heller ikke avvist det. Det Vatikanet har gjort, er å gi stedet status som valfartssted og å la det være opp til den enkelte troende. Pave Paul VI kom hit i 1967, Johannes Paul II i 1979 og Benedikt XVI i 2006, og pavebesøkene er det som i praksis har gjort huset kjent. Skillet mellom tillatt valfart og godkjent sannhet er viktig, og guidene på stedet er ikke alltid tydelige på det.

Hva du faktisk ser

Huset er lite, mørkt og enkelt. Du går inn i det som fungerer som et kapell, med et Maria-alter, og videre inn i et sidekammer. Det er stille inne, du blir bedt om ikke å snakke, og fotografering inne er som regel ikke tillatt. Det tar noen minutter.

Utenfor er det tre ting til:

  • Kildene nedenfor huset, der folk fyller flasker med vann som skal ha helbredende virkning. Om du vil drikke det, er opp til deg.
  • Ønskeveggen, en lang mur dekket av tusenvis av lapper, tøystrimler og servietter med bønner på alle språk. Den er et syn i seg selv.
  • Et friluftsalter med benker, der det holdes messer. Den store dagen i året er 15. august, Marias himmelfart, og da er det fullt.

Maria er også en respektert skikkelse i islam, og du vil se muslimske besøkende ved kilden og ved veggen. Det er en av de få stedene i Tyrkia der de to tradisjonene møtes helt uanstrengt.

Trappen opp til bibliotekfasaden

Slik kommer du deg opp

Det går ingen rutebuss eller dolmuş opp til huset. Du har tre valg:

  • Taxi fra Selçuk med avtalt ventetid. Dette er det vanligste for folk på egen hånd. Avtal totalpris og hvor lenge sjåføren venter, før du setter deg inn i bilen.
  • Leiebil. Veien opp er smal, svingete og bratt, men asfaltert og grei å kjøre. Det er egen parkeringsavgift på toppen.
  • Organisert tur. De aller fleste dagsturene fra Kuşadası og cruisekaia legger inn huset sammen med Efesos, og da får du gjerne førti minutter her.

Veien opp starter i nærheten av øvre port til Efesos, så kombinasjonen gir seg selv geografisk. Fra Selçuk tar kjøreturen omtrent tjue minutter hver vei.

Når du bør komme

Bussene fra kysten ankommer i klynger mellom ti og to. Da står det kø for å komme inn i huset, og køen går gjennom et lite rom, så det går sakte. Er du der første time etter åpning eller siste time før stengetid, kan du gå rett inn.

Skogen gjør at det er flere grader kjøligere her oppe enn nede i ruinbyen, noe som er verdt å vite om sommeren. Om vinteren kan det være rått og tåkete, og fjellveien blir glatt i regn.

Kle deg som til et gudshus. Dekkede skuldre og knær, ingen shorts og singlet. Dette håndheves løsere enn ved en moské, men du blir sett på, og det er en enkel høflighet overfor de som er her for å be. De samme reglene gjelder stort sett overalt der du går inn i et gudshus i Tyrkia, og vi har skrevet mer om kleskoden i Tyrkia i en egen artikkel.

Fasaden i motlys

Pris og tidsbruk

Det tas inngangspenger til området, og i tillegg en avgift per bil på parkeringen. Beløpet er beskjedent sammenlignet med de store antikke anleggene i regionen, men det er i euroklassen og har steget de siste årene. Sjekk før du drar, og ha kontanter i bakhånd.

Sett av en time inkludert kø, halvannen hvis du vil sitte litt i skogen eller rekke en messe. Kjøretiden opp og ned kommer i tillegg.

Er det verdt turen

Kommer du for arkitektur eller arkeologi, nei. Bygget er lite, mye av det er nyere murverk, og du får ikke se noe spektakulært.

Kommer du fordi stedet betyr noe for deg, eller fordi du er nysgjerrig på hvordan et pilegrimsmål blir til, ja. Det er noe eget ved å stå i en furuskog og se folk fra fem religioner og tjue land knyte lapper på samme mur.

Er du i tvil, se på dagen samlet. Har du allerede satt av en full dag til Efesos og museet i Selçuk, blir dette den delen som må vike. Har du to dager i området, tar du huset om morgenen og kjører videre til Şirince til lunsj.

Mer om attraksjoner i izmir og efesos

Andre artikler i samme del av guiden.