Ti minutters gange oppover fra havnen i Bodrum, mellom vanlige leiegårder og et bilverksted, ligger en rektangulær grop i bakken. Ingen står i kø. Det er ofte fem personer der samtidig, og de fleste av dem er kommet ved en feil.
I gropen sto en gang et gravmæle på rundt førtifem meters høyde, dekket med skulptur laget av sin tids fremste kunstnere, og synlig for alle skip som nærmet seg Halikarnassos. Det ble regnet blant antikkens sju underverker, og navnet på mannen som lå i det, Mausolos, ble til det ordet vi bruker om ethvert stort gravmonument.
Hva som sto her
Mausolos var satrap i Karia, altså persisk provinsguvernør, og styrte i praksis som en selvstendig fyrste. Han flyttet hovedstaden til Halikarnassos og bygde byen om. Da han døde i 353 før vår tidsregning, tok søsteren og enken hans, Artemisia, over. De var gift med hverandre, noe som var akseptert i det kariske dynastiet, og hun brukte statskassen på å reise et gravmæle uten sidestykke.
Bygget hadde en høy, rektangulær sokkel, en søylerekke rundt et gravkammer, og et pyramideformet tak i tjuefire trinn. Øverst sto en firspann i marmor. Fire av tidens mest kjente billedhuggere fikk hver sin side å utsmykke, og friser med amasonekamp og vognløp gikk rundt hele bygget.
Det sto i omtrent seksten hundre år. Jordskjelv i middelalderen tok taket og søylene, og resten forsvant da johanitterridderne fra 1402 brukte anlegget som steinbrudd til borgen nede ved havnen. I 1522 brøt de seg inn i selve gravkammeret. Det som var av gull, var allerede borte.
Hvor skulpturene er i dag
Britiske Charles Newton gravde på tomten på 1850-tallet og fraktet det han fant til London. I British Museum står i dag to store statuer som tradisjonelt kalles Mausolos og Artemisia, deler av amasonefrisen og en hest fra firspannet på taket. Flere relieffplater ble hentet ut av borgmurene i Bodrum og sendt samme vei.
Det betyr at du kan se selve underverket i London, og tomten i Bodrum. Det er den samme delingen som gjelder for Artemistempelet i Selçuk, det andre av de sju underverkene som lå i Tyrkia.
Hva du faktisk ser på stedet
Området er inngjerdet og opparbeidet som en liten hage. Du går rundt gropen på en sti og ser ned på fundamentet, dreneringskanalene og gravkammerets inngang hugget inn i fjellet. Rundt kanten er det lagt ut søyletrommer, kapiteler og blokker med hoggmerker.
I et overbygg står det modeller av hvordan bygget så ut, tegninger fra utgravningene og gipskopier av friser og statuer der originalene står i London. Kopiene er ikke vakre, men de er nødvendige for å forstå hva som mangler.
Bakerst i anlegget ligger noen kariske klippegraver som er eldre enn mausoleet, hugget rett inn i berget. De er lette å gå forbi.
Vil du se mer av det antikke Halikarnassos, ligger to ting til i nærheten. Byens gamle teater er hugget inn i skråningen ovenfor hovedveien nord for sentrum, gratis eller nesten gratis å gå inn i, og med utsikt over hele bukten. Vestover står Myndos-porten, restene av byporten i muren Mausolos lot bygge, der Aleksander den store møtte motstand under beleiringen i 334 før vår tidsregning.
Praktisk
Anlegget ligger i Turgutreis-gaten, oppe i boligkvarteret vest for borgen. Fra havnepromenaden går du opp gjennom basargatene i ti til femten minutter, og skiltingen er sparsom, så ha kart på telefonen.
Sett av en halvtime, tre kvarter om du leser alle plansjene. Det er trær og skygge i hagen, noe som er sjeldent i Bodrum midt på dagen, og det er benker. Inngangsprisen ligger langt under borgen, men den er blitt satt i euro som resten av kulturminnene, så sjekk oppdatert sats. Anlegget har hatt reduserte åpningstider utenom sesongen.
Terrenget er stort sett flatt med grus og heller, og du kommer greit rundt med barnevogn, men det er noen trinn.
Bør du gå hit
Nei, hvis du forventer å se noe. Ja, hvis du liker å stå på steder der noe har vært.
Det som gjør besøket verdt tiden, er rekkefølgen. Gå hit først, se hvor stort fundamentet er og hvor lite som er igjen, og gå deretter ned til borgen og se etter den grønne steinen i murene. Da har du fulgt et underverk fra tomten det sto på til bygningen det ble til. Det er en av de mer konkrete historieleksjonene Bodrum har å by på, og den koster deg en times ekstra gange.
Reiser du langs kysten for å se antikke steder, hører dette med i den lange rekken av anlegg som ble revet ned til byggemateriale av senere generasjoner. Det er regelen snarere enn unntaket, og det gjør de få stedene som faktisk står oppreist enda mer verdt å oppsøke. Vi har satt sammen en ruinrute langs Egeerhavet som binder dem sammen.
Har du barn med, si det på forhånd: dette er en grop, ikke et slott. Da blir ingen skuffet, og modellene under taket gjør resten av jobben.