To grupper leser denne siden. Den ene trenger mat som er halal. Den andre vil bare slippe å ha alkohol rundt seg, enten fordi barna er med, fordi noen i familien ikke drikker, eller fordi ferien blir bedre uten. I Tyrkia er begge deler enkelt, men ikke automatisk, og det som overrasker nordmenn er som regel ikke det de forberedte seg på.
Kjøttet: det du slipper å tenke på
Slakting etter islamsk skikk er standarden i Tyrkia, ikke et alternativ. Kjøttet i en vanlig kebapçı, på et hotellkjøkken eller i kjøledisken på supermarkedet er halal uten at noen skilter med det, og derfor ser du sjelden et sertifikat på veggen. At det mangler, betyr ikke at kjøttet er noe annet.
Svinekjøtt finnes knapt. Det selges i noen få delikatessebutikker i Istanbul og i enkelte importbutikker i områder med mange utlendinger, og det kan dukke opp på frokostbuffeten på store internasjonale hotellkjeder, der bacon og pølser til gjester fra andre land som regel står i egen skål med eget bestikk. Ordet er domuz eti.
Fellen går motsatt vei. Jambon på en pizza, i en toast eller på et frokostfat i Tyrkia er nesten alltid hindi jambon eller dana jambon, altså kalkun eller storfe. Det ordet skremmer mange norske gjester unødvendig, mens den virkelige risikoen ligger et helt annet sted.
Det som ikke er selvsagt
- Gelatin. Jelatin i godteri, marshmallow, noen iskremer og enkelte yoghurtdesserter kan komme fra svin. Klassiske tyrkiske søtsaker er stort sett trygge: lokum er basert på stivelse og sukker, og baklava på deig, smør og nøtter. Se baklava og tyrkiske desserter for hva som er hva.
- Alkohol i maten. Tyrkisk matlaging bruker det nesten ikke, men internasjonale à la carte-menyer på store hoteller kan ha vinsaus, konjakk i dessert eller øl i marinade. Spørsmålet er bu yemekte alkol var mı?
- Sertifisering. Tyrkia har et eget statlig system for halal-akkreditering, og du ser merket helal sertifikalı på enkelte produkter. Det er vanligst på ferdigvarer, ikke på restauranter.
İçkili eller içkisiz: skiltet forteller alt
Restauranter deles i to. İçkili betyr at det skjenkes, içkisiz at det ikke gjør det. Dette er ikke et religiøst utsagn fra eierens side, det er en skjenkebevilling.
Som tommelfingerregel skjenkes det ikke på kebapçı, pideci, çorbacı, kahvaltı-steder og vanlige esnaf lokantası. Det skjenkes derimot på meyhane, på fiskerestauranter og på de fleste hotellrestauranter. Vil du ha et måltid uten flasker på bordet rundt deg, velger du den første kategorien, og maten er ofte både billigere og bedre. Stedstypene er sortert i lokanta og andre restauranttyper.
Geografien betyr mer enn menyen
Spennet i Tyrkia er stort, og det følger kartet. I Bodrum, Çeşme, Kaş og i Beyoğlu i Istanbul er alkohol like synlig som i en sørlandsby om sommeren. I innlandsbyer som Konya og Şanlıurfa skal du lete lenge etter et skjenkested, og mange lokale restauranter har aldri hatt bevilling. I en charterby på Antalyakysten lever du i en boble der begge deler finnes hundre meter fra hverandre.
Regelverket rundt salg og skjenking, inkludert stengetiden for butikksalg, står i alkoholregler i Tyrkia. Hva som faktisk drikkes der det drikkes, er beskrevet i øl og vin i Tyrkia.
Hoteller uten alkohol
Det finnes en hel hotellkategori bygget rundt dette. På tyrkisk markedsføres de som helal konsept, muhafazakâr otel eller alkolsüz otel, og de fleste ligger på kysten rundt Antalya og Alanya. Typiske kjennetegn:
- Ingen alkohol noe sted på anlegget, heller ikke i minibaren.
- Adskilte bassenger og strandområder for kvinner og menn, ofte med egne badetider.
- Bønnerom, og bønnetider oppgitt i resepsjonen.
- Bare kvinnelig personale i kvinneavdelingen, inkludert i spa og hamam.
Kjøper du all inclusive på et vanlig hotell, er alkohol inkludert i prisen enten du drikker den eller ikke, og det er sjelden mulig å få avslag for å la være. Se all inclusive i Tyrkia for hvordan pakkene er satt sammen. Bestiller du på et halal-hotell gjennom et norsk reisebyrå, be om skriftlig bekreftelse på hva konseptet innebærer, for standarden varierer mye mellom anleggene.
Det du drikker i stedet
Tyrkia er et av de enkleste landene å være avholdende i, rett og slett fordi alternativene ikke er tenkt på som alternativer.
- Ayran til grillmat, salt og kald, og şalgam til det som er sterkt. Begge er omtalt i ayran, şalgam og boza.
- Alkolsüz bira, alkoholfritt øl, finnes i vanlige butikker og på mange skjenkesteder.
- Limonata, hjemmelaget sitronbrus, står på nesten hver meny om sommeren.
- Çay hele dagen, og sahlep når det er kaldt.
Setningene du trenger
| Norsk | Tyrkisk |
|---|---|
| Er dette halal? | Bu helal mi? |
| Er det svinekjøtt i denne retten? | Bu yemekte domuz eti var mı? |
| Er det alkohol i maten? | Yemekte alkol var mı? |
| Serverer dere alkohol her? | Burada içki servisi var mı? |
| Uten alkohol, takk. | Alkolsüz, lütfen. |
| Er dette kalkun eller svin? | Bu hindi mi, domuz mu? |
Ramadan og resten av kalenderen
Under ramadan faster mange, men langt fra alle, og i turistområdene merker du det knapt. Restaurantene holder åpent som vanlig, og hotellene serverer frokost til vanlig tid. Det som endrer seg, er at det fylles opp rett før solnedgang, at mange steder tilbyr egen iftar-meny, og at bakeriene baker ramazan pidesi, det runde brødet som bare selges denne måneden. Hva dette betyr for deg som besøkende, står i ramadan i Tyrkia, og bakgrunnen i islam i Tyrkia.
Utenfor ramadan er de to store høytidene knyttet til mat på hver sin måte: den ene til søtsaker, den andre til kjøtt som deles ut. Da er mange kontorer stengt og veiene fulle, og hotellene i innlandet fylles av tyrkiske familier.