Trafikkregler og kjøring

Å kjøre i Tyrkia er lettere enn ryktet skulle tilsi, og vanskeligere enn kartet ser ut som. Veiene er stort sett gode, skiltingen er internasjonal og bensinstasjonene ligger tett. Det som overrasker nordmenn, er ikke reglene, men hvor fritt de tolkes av de andre i trafikken.

Denne artikkelen handler om å kjøre der. Selve leieprosessen, med forsikring, egenandel og depositum, står i leiebil i Tyrkia.

Fartsgrenser

Det kjøres på høyre side, og grensene er i utgangspunktet slik for personbil:

Grensene varierer med kjøretøytype, og enkelte strekninger er skiltet annerledes. Følg skiltingen, ikke tabellen.

Fartskontrollen er mer teknisk enn du kanskje tror. Det finnes fastmonterte fotobokser, mobile radarer og strekninger der gjennomsnittsfarten måles mellom to punkter. Å bremse ned rett før kameraet hjelper ikke på en slik strekning.

Bøter skrives på kjøretøyet og kommer til utleieren, som belaster kortet ditt med boten pluss et administrasjonsgebyr, gjerne flere måneder senere. Det gis rabatt hvis boten betales raskt, men den rabatten er det utleieren som eventuelt nyter godt av.

Promille

Grensen i Tyrkia er 0,5 promille for fører av privatbil, altså høyere enn den norske på 0,2. For yrkessjåfører og for den som kjører med tilhenger, er grensen strengere.

Det betyr ikke at et glass til maten er en god idé. To forhold gjør at du bør kjøre helt edru:

For det første er kaskoforsikringen ute av spill hvis du har alkohol i blodet ved en ulykke. Da står du personlig ansvarlig for skaden på bilen og på den andre bilen, uansett hvem som hadde skylden. For det andre er reaksjonene harde: førerkortet beslaglegges i månedsvis ved første gangs overtredelse, bilen kan bli stående, og du er en utlending uten transport.

Politiet gjennomfører kontroller, særlig i helgene og ved utfarten fra byene om kveldene. Ved en ulykke tas det blåseprøve rutinemessig, og å nekte behandles like strengt som å blåse over grensen.

Det er verdt å nevne at alkohol er langt mindre synlig i tyrkisk hverdagstrafikk enn i mange europeiske land, og at drikkepresset ved et middagsbord er lite. Å si at du kjører, er en fullgod forklaring alle steder i landet.

Bompenger og HGS

Motorveiene og de store broene i Tyrkia har bompenger, og de kreves inn elektronisk. Systemet heter HGS, hızlı geçiş sistemi, og består av en brikke eller et klistremerke i frontruten knyttet til en forhåndsbetalt konto.

Det finnes ikke bomstasjoner med luke der du kan betale kontant. Kjører du inn på en motorvei uten fungerende HGS, registreres passeringen, og du får en frist på noen dager til å betale i etterkant på et postkontor (PTT). Gjør du ikke det, blir det tilleggsgebyr.

Kommer du med egen bil eller bobil, må du ordne brikken selv. En leiebil har HGS montert. Utleieren betaler passeringene og fakturerer deg i etterkant, med gebyr. Spør i skranken om brikken er aktiv og har saldo, for en tom HGS-konto gir samme problem som ingen brikke.

De store broene over Bosporos, Osmangazi-broen over Izmit-bukten, 1915 Çanakkale-broen over Dardanellene og Eurasia-tunnelen under Bosporos er alle bompliktige, og enkelte av dem er dyre. Skal du fra Europa til Asia i Istanbul, er alternativet fergen, som ofte er både billigere og hyggeligere.

Politikontroller

Du blir stoppet. Ikke fordi du har gjort noe galt, men fordi rutinekontroller er vanlige, særlig på landeveier og ved innkjørselen til byer. Trafikkpolitiet er blått, jandarmaen er militærpoliti med ansvar utenfor byene.

Slik gjør du det enkelt for begge parter: stans der du blir vist, skru av motoren, rull ned vinduet og ha førerkort, pass og leiekontrakt klart. Vær høflig og rolig. De fleste kontroller av en leiebil med turister ender med et nikk etter tretti sekunder. Bor du fast i landet, gjelder andre krav, og de står i førerkort og bilhold.

Får du en bot, skrives den ut på papir og betales i bank eller på PTT. Betal aldri kontant til en polititjenestemann i veikanten. Det er ikke slik systemet fungerer, og det setter deg i en verre situasjon enn boten gjorde.

Utstyr du skal ha i bilen

Tyrkiske biler skal ha varseltrekant, førstehjelpsskrin og brannslukker om bord. Kontroller at det finnes i leiebilen før du kjører, for i en kontroll er det føreren som svarer for det.

Bilbelte er påbudt både foran og bak. Små barn skal sitte i barnesete, og barn skal ikke sitte i forsetet. Håndholdt mobilbruk under kjøring er forbudt. Kjør med nærlys på utenfor tettbygd strøk, det gjør alle andre også.

Kjørekulturen

Dette er den delen ingen skiltforklaring forbereder deg på.

• Blinklys brukes lite. Feltskifter varsles med bevegelse, ikke med lys. Hold god avstand, den er din eneste sikkerhetsmargin.
• Lysblink betyr «jeg kommer». Ikke «vær så god». Dette er motsatt av norsk praksis, og misforståelsen er farlig.
• Det forbikjøres på begge sider. Sjekk speilene før hvert feltskifte, hver gang.
• Hornet er kommunikasjon, ikke sinne. Et kort dytt betyr «jeg er her».
• Motorsykler og scootere kommer mellom feltene, ofte uten lys om kvelden.
• Fotgjengere krysser der de vil, også på flerfelts veier. Fotgjengerfelt uten lyssignal gir i praksis ingen beskyttelse.
• Rundkjøringer fungerer på selvhevdelse mer enn på vikeplikt. Kjør inn rolig og tydelig, og regn med at noen kommer fra innerste fil og ut.
• På landeveien møter du traktorer, lastebiler i oppoverbakke, dyr og kjøretøy uten baklys. Unngå å kjøre i mørket på fjellveier.

Kystveien D400, som binder sammen Rivieraen, er praktfull og krevende på samme tid: svingete, trafikkert og med sol rett i øynene deler av døgnet. Se bilferie i Tyrkia for hvor lange etapper du bør legge opp til.

Skilt, veityper og navigasjon

Skiltene følger europeisk standard, så formene og fargene kjenner du igjen. Noen ord er likevel verdt å ha:

• Otoyol er motorvei, skiltet grønt og med bompenger.
• Dikkat betyr «obs», og står foran alt fra veiarbeid til bratt bakke.
• Yavaş betyr sakte, ofte malt i veibanen før en fartsdump.
• Dur er stopp.
• Girilmez betyr innkjøring forbudt, og park yasak parkering forbudt.
• Çıkış er avkjøring, şehir merkezi er sentrum.

Navigasjon fungerer godt på mobil, men last ned kartet for offline bruk før du drar ut i fjellet. Dekningen forsvinner i dalene, og en rute som ser ut som en snarvei på skjermen, kan vise seg å være en grusvei over et pass. Har du ikke ordnet data, ligger alternativene i eSIM og tyrkisk SIM-kort.

Fartsdumper er utbredt, høye og ofte umerket. De ligger ved skoler, i landsbyer og rett etter en sving. Kjør inn i en tyrkisk landsby med farten nede, ikke fordi skiltet sier det, men fordi dumpen kommer.

Vinter, fjell og vær

Kysten er mild hele året, men det tar bare et par timer å kjøre opp i et helt annet klima. Anatolia har snø fra desember til mars, og passene mellom kysten og innlandet kan stenge.

Vinterdekk er påbudt i deler av landet i vinterhalvåret, og perioden fastsettes av myndighetene. Leier du bil om vinteren, spør eksplisitt om bilen har vinterdekk, og få det bekreftet skriftlig.

Om sommeren er problemet det motsatte: asfalten blir myk, dekktrykket stiger, og en bil som står i solen hele dagen er 60 grader inni når du setter deg. Parker i skyggen der det finnes, og la aldri noen sitte igjen i bilen.

Parkering og drivstoff

I byene finnes kommunale parkeringsplasser og gateparkering med vakt i vest, der du betaler kontant eller med kort og får en lapp. I Istanbul heter systemet İSPARK. Parkerer du i en park yasak-sone, risikerer du borttauing, og å få bilen igjen er en hel formiddag.

På bensinstasjonen blir du betjent. Si hva du vil ha, benzin eller motorin for diesel, og hvor mye. Se at pumpen står på null før de begynner. Betal med kort eller kontant, og gi gjerne litt til den som fylte. Drivstoff er dyrt i Tyrkia målt mot lokale lønninger, og prisen endres ofte, så legg det inn i dagsbudsjettet.

Hvis det smeller

Nødnummeret er 112, og det dekker politi, ambulanse og brann. Ved personskade skal ingenting flyttes før politiet kommer.

Ved materiell skade fyller sjåførene ofte ut et felles skademeldingsskjema, men med leiebil skal du uansett ha en offisiell rapport, ellers dekker ikke forsikringen. Ring utleieren fra stedet. Mer om hva du gjør når noe går galt, står i når uhellet er ute i Tyrkia, og de generelle risikobildene i trafikksikkerhet i Tyrkia og nødnumre i Tyrkia.