Tre ting løser det meste: ha alltid en pakke papirlommetørklær i lomma, ha noen mynter, og kast papiret i bøtta. Gjør du de tre tingene, kommer du gjennom tre uker i Tyrkia uten et eneste ubehagelig øyeblikk på et toalett.
Standarden varierer mer enn hjemme. Toalettet i et nytt kjøpesenter i Antalya er bedre enn det på Gardermoen. Toalettet bak bensinstasjonen på en fjellvei i Anatolia er et hull i gulvet uten dør som lukker skikkelig. Begge finnes i samme land, ofte samme dag.
Alaturka og alafranga
De to typene har egne navn på tyrkisk, og navnene forteller alt. Alafranga er det du kjenner: skål, sete, lokk. Alaturka er hulltoalettet, en porselensplate i gulvet med to opphøyde fotavtrykk og et hull mellom dem.
På hoteller, restauranter, kjøpesentre og flyplasser møter du nesten bare den første. Hulltoalettet lever videre på bussterminaler, ved rasteplasser, i eldre moskeer, på markeder og i småbyer. Mange steder har begge deler og merker døren med et lite piktogram, så det er verdt å se etter før du velger bås.
Skal du bruke et alaturka, er det verdt å gjøre tre grep først. Tøm baklommene, for det som faller ut er borte. Brett opp buksebeina, gulvet er nesten alltid vått. Og stå med føttene på de opphøyde platene, ikke på det glatte porselenet mellom dem. Du hukersitter vendt mot døren. Har du dårlige knær, hofteproteser eller balanseproblemer, styr unna og let opp et alafranga i stedet, se også Tyrkia med rullestol og nedsatt bevegelighet.
Nedspylingen er ikke alltid en knapp. På enkle hulltoaletter finner du en kran på veggen og en plastøse. Du fyller øsen og skyller ned selv, gjerne to ganger.
Slangen ved siden av skålen
Ved siden av eller bak toalettet henger det gjerne en tynn slange med et munnstykke, eller det stikker en liten dyse frem bakerst i skålen med en kran på veggen. Dette er taharet, vaskeutstyret, og det er hovedmåten tyrkere gjør seg rene på. Papiret er tørkepapir etterpå, ikke hovedsaken.
Skal du prøve, er det ett råd som betyr noe: åpne kranen sakte. Trykket er ofte høyt, og vannet treffer der du ikke hadde tenkt, eller rett i veggen bak deg. En kvart omdreining holder. Vannet er kaldt.
Vil du ikke bruke den, er det helt uproblematisk. Den er der, den brukes ikke automatisk, og ingen sjekker.
Papiret skal i bøtta
Ved siden av toalettet står det en liten bøtte med lokk. Der skal papiret. Avløpsrørene i mange tyrkiske bygg er trangere enn de norske, og de går tett av langt mindre enn du tror.
Dette gjelder også på hotellrommet ditt, med mindre det henger et skilt som uttrykkelig sier at du kan spyle ned papiret. Nyere hoteller bygget for et internasjonalt marked tåler det som regel. Eldre pensjonater i en gamleby gjør det ikke, og et tett rør på et lite hotell blir din regning og deres ettermiddag.
Det koster som regel litt
Offentlige toaletter i gata, ved moskeer, på bussterminaler og på strender koster penger. Beløpet står på et skilt ved døren, og det er lite: godt under en euro. Men det er kontant, det er ofte en vakt med en tallerken foran seg eller en sperre du legger mynter i, og han veksler ikke en stor seddel.
Ha derfor alltid noen småmynter i lomma. Dette er kanskje det eneste stedet i Tyrkia der kontanter fortsatt er helt nødvendige.
Betalte toaletter er til gjengjeld som regel de reneste i gatebildet, nettopp fordi det sitter noen der og holder dem i stand. Gratis er ikke bedre.
Hvor du finner et rent et
- Kjøpesenter (AVM). Best i klassen, gratis, med stellerom og som regel et tilrettelagt toalett. Er du i en by og trenger et trygt alternativ, gå inn i nærmeste AVM.
- Moderne bensinstasjoner ved motorveien. Rasteplassene på hovedveiene har rene toaletter, ofte gratis eller nesten. Dette er stoppene langdistansebussene bruker uansett.
- Kafeer og restauranter. For gjester. Kjøp en te, og du har løst det for prisen av småpenger.
- Moskeer. De fleste har toaletter i gårdsrommet, gjerne mot en liten avgift. Vaskeplassene med rekken av kraner utenfor er til rituell vask, ikke et vaskerom, se moskébesøk.
- Bussterminaler (otogar). Alltid åpent, alltid mot betaling, og standarden er svært ujevn.
Skiltene du må kunne
Dette er den viktigste linjen i hele artikkelen, fordi de to ordene ligner på hverandre: Bay betyr herre, Bayan betyr dame. Én bokstav skiller. Du ser også Erkek for menn og Kadın for kvinner, som er lettere å holde fra hverandre.
Selve toalettet heter tuvalet, og skiltet står ofte som WC med pil. Spørsmålet du trenger er Tuvalet nerede?, uttalt omtrent «tuvalét nerede». Flere setninger finner du i tyrkisk parlør for reisende, og de vanligste skiltordene i skilt og ord du møter overalt.
Ha dette i vesken
Papir er ikke gitt inne i båsen. Noen steder henger dispenseren ute ved vaskene, og da må du forsyne deg før du går inn. Andre steder finnes det ikke papir i det hele tatt.
- En pakke papirlommetørklær, kağıt mendil, som selges i hver eneste kiosk for nesten ingenting
- Våtservietter, ıslak mendil, som du også får servert på restaurant
- Håndsprit, siden såpe mangler oftere enn papir
- Mynter
Reiser du med små barn, er stellerom stort sett noe du finner på kjøpesentre og på nye flyplasser, ikke ellers. Mer om den slags i reise til Tyrkia med barn. Og et siste punkt som henger sammen med dette: vann fra springen på toalettet er til vask, ikke til å drikke, se drikkevann i Tyrkia.