Du kan bo to uker i Antalya og betale nesten alt med kort. Men du kan ikke betale dolmuşen, moskévokteren som passer skoene dine, damen med jordbærene ved veikanten eller det offentlige toalettet på busstasjonen. Tyrkia er et kortland med kontantlommer, og lommene ligger nettopp der ferien blir hyggelig.
Her handler det om betaling i praksis, på stedet. Hvor du får tak i lira og hva kursen bør være, står i tyrkiske lira og veksling. Sperrer, beløpsgrenser og alt du ordner i bankappen hjemme, hører til i valuta og betalingskort til Tyrkia.
Hvilke kort som virker
Visa og Mastercard godtas overalt der kort i det hele tatt godtas. American Express er langt sjeldnere, og Diners kan du regne som fraværende utenfor de store hotellkjedene.
BankAxept-delen av det norske bankkortet ditt virker ikke i Tyrkia. Det er Visa- eller Mastercard-siden av kortet som brukes. Har du et rent BankAxept-kort uten internasjonal profil, er det et plaststykke så snart du er ute av Norge.
Kontaktløs betaling er utbredt i byene og i turistområdene, og Apple Pay og Google Pay fungerer i de fleste moderne terminaler. Jo lenger du kommer fra kysten og de store byene, jo oftere møter du en terminal som vil ha chip og PIN. Kan du ikke koden din, står du fast.
Én tyrkisk særegenhet er verdt å kjenne til: terminalen spør ofte om taksit, altså om beløpet skal deles i avdrag. Det er en innenlandsk ordning. På et utenlandsk kort velger du tek çekim, én betaling.
Alltid lira i terminalen
Dette er det enkleste rådet i hele artikkelen, og det som sparer deg for mest penger.
Når du setter kortet i en terminal eller en minibank, kan du få spørsmålet om du vil betale i norske kroner i stedet for i tyrkiske lira. Skjermen viser en kurs, gjerne med en vennlig formulering om at du får full oversikt over beløpet. Svar nei. Velg alltid tyrkiske lira.
Grunnen er at kursen da settes av den lokale terminaleieren, ikke av kortselskapet ditt. Påslaget legges oppå, det er ikke synlig som et gebyr, og det kan være flere prosent. Velger du lira, er det Visa eller Mastercard som gjør omregningen til en kurs som ligger tett på markedskursen, og så kommer bankens eget valutapåslag i tillegg. Det siste er nesten alltid billigere.
I minibanker heter det gjerne «with conversion» og «without conversion». Du skal ha without conversion. Mekanismen kalles dynamisk valutakonvertering, og den er forklart grundig i denne gjennomgangen av hva dynamisk valutakonvertering er.
Minibank: hvilke du bruker, hvilke du går forbi
Tyrkiske bankminibanker er gode, mange og stort sett engelskspråklige. Ziraat Bankası, İş Bankası, Garanti BBVA, Yapı Kredi, Akbank, VakıfBank og Halkbank står tett i enhver by av en viss størrelse, og i turistområdene finner du dem i klynger langs hovedgaten.
De frittstående automatene som ikke tilhører en bank, typisk plassert i hotellobbyer, ved strandpromenader og på flyplasser, er en annen sak. De lever av gebyrer og av dårlige omregningskurser, og de er svært ivrige etter å tilby deg beløpet i norske kroner. Går det an, velg en automat som står i en bankfilial.
Noen praktiske forhold:
- Uttaksgebyr. Tyrkiske banker tar som regel et gebyr for uttak med utenlandsk kort, i tillegg til det din egen bank tar. Automaten skal vise gebyret før du bekrefter. Les skjermen.
- Lavt maksbeløp. Grensen per uttak er satt i lira og har ikke holdt tritt med prisveksten. Målt i euro kan maksbeløpet være beskjedent, så du må kanskje ta ut to ganger. Da betaler du gebyret to ganger.
- Ta ut sjeldnere og større. Færre uttak av større beløp slår nesten alltid mange små, selv om det betyr at du går rundt med mer kontanter.
- Bruk automater om dagen, helst inne i en filial. Da er det hjelp å få hvis automaten sluker kortet, og risikoen for tukling med kortleseren er mindre.
- Ta kvitteringen og sjekk beløpet mot bankappen samme kveld.
Enkelte tyrkiske automater kan også utbetale euro eller dollar. Det er praktisk hvis du trenger euro til en utflukt som prises i euro, men kursen er sjelden noe å skryte av.
Hvor mye kontanter trenger du?
Det avhenger helt av ferieformen. På et all inclusive-hotell kan du klare deg med lite, fordi det meste allerede er betalt. På rundreise går det mye mer enn du tror.
Regn med kontanter til:
- dolmuş og lokalbuss utenfor de byene som har reisekort, se dolmuş og lokalbuss
- taxi, der terminalen er «i stykker» påfallende ofte, se taxi og apper i Tyrkia
- markeder, gatemat, tesalg og små familiedrevne spisesteder
- tips, som beskrevet i hvordan tipse i Tyrkia
- parkeringsvakter, toaletter, garderobevakter og strandsenger
- inngangspenger på mindre attraksjoner utenfor de store rutene
Et brukbart utgangspunkt er å ha kontanter til ett til to døgns forbruk i lommeboken til enhver tid, og resten på kortet. Hvor mye ett døgn er for deg, kan du regne ut med dagsbudsjett i Tyrkia, og prisbildet ellers finner du i prisnivået i Tyrkia.
Småpenger er en ferdighet
Den største seddelen er ikke mye verdt, men den er likevel for stor for en tebod. Prøver du å betale en dolmuş-tur med en 200-lapp, får du et blikk og av og til et nei.
Bryt store sedler der det er lett: i supermarkedet, på bensinstasjonen, i apoteket. Kjedene Migros, BİM, A101 og ŞOK finnes i alle byer og tar kort, så en liten handel er en effektiv måte å skaffe seg mynt og småsedler på. Ha alltid noen 10- og 20-lapper i en egen lomme.
Sjekk beløpet før du taster
De vanligste kortproblemene i Tyrkia er ikke svindel, men slurv. Beskytt deg med tre vaner:
Se på tallet i terminaldisplayet før du taster kode eller holder kortet inntil. Tyrkiske beløp har mange sifre, og en null på avveie er lett å overse. Be om regningen skriftlig på restaurant, og les den, særlig kuvertavgift og vann som ikke ble bestilt.
Ikke la kortet forsvinne ut av synsfeltet. Terminalen skal komme til bordet. Gjør den ikke det, går du med.
Sjekk kontoen i bankappen én gang om dagen. Oppdager du et beløp du ikke kjenner igjen, sperrer du kortet i appen med det samme. Mer om typiske situasjoner finner du i lommetyver og svindel.
Når kortet blir avvist
Det skjer, og det skjer sjelden fordi kortet er ødelagt. De vanligste årsakene er banale, og de har hver sin løsning.
| Det som skjedde | Sannsynlig årsak | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Avvist i alle terminaler, også minibank | Sperre mot bruk utenfor Europa, eller automatisk svindelsperre | Åpne kortet i bankappen, eller ring bankens sperretelefon |
| Avvist bare i minibanken | Døgngrensen for kontantuttak er brukt opp | Hev grensen i appen, eller vent til neste døgn |
| Avvist på ett stort kjøp | Beløpsgrensen per kjøp | Del betalingen i to, eller bruk det andre kortet |
| Terminalen henger og gir feilmelding | Dårlig nett i butikken, ikke noe galt med kortet | Prøv igjen, eller betal kontant. Sjekk at du ikke er belastet to ganger |
Derfor har du to kort fra to ulike banker, i to ulike lommer. Og derfor har du alltid nok sedler til å komme deg tilbake til hotellet uansett hva terminalen finner på.
Priser i euro
Butikker, utflukter og båtturer i turistområdene oppgir ofte prisen i euro, og tar gjerne euro i sedler. Betaler du i euro, bruker de sin egen omregningskurs, og du får vekslepenger i lira til samme hjemmelagde kurs. Spør heller hva prisen er i lira, og betal det.
Statlige museer og utgravningsfelt er et unntak: der er billettprisen for utenlandske besøkende faktisk satt i euro, og satsene justeres jevnlig. Der er det ingenting å forhandle om, og du kan som regel betale med kort i luken.
Det motsatte finnes også. En del steder oppgir en euro-pris til turister og en lavere lira-pris til alle andre, uten at det står noe sted. Spør på tyrkisk hvis du kan, betal i lira, og bruk kortet der beløpet er stort nok til at et påslag merkes.